tirsdag 24. april 2012

Natt etter 5. sprøyte


I morges tok jeg blodprøver og senere på dagen var jeg hos sykepleier Wenche. Blodprosenten har gått ned, blodtrykket har gått ned og antall hvite blodlegemer har gått ned. Ikke rart jeg er trøtt. Men Alat og Asat var også godt ned og det er jo glade nyheter. Svar på om virusmengden har gått ned har vi ikke fått enda.
Jeg nekter meg ikke søvn i det hele tatt. Jeg sover alt jeg er kar om og så er jeg heller opplagt de timene jeg er våken.

For halvannen time siden satt jeg den 5. sprøyta. Spendt på hvordan morgendagen blir.  
Jeg opplever at jeg er mindre fantasifull…at ikke bare kroppen med også tankene blir daffere. Wenche sa man kunne bli glemsk. Hun sa også at jeg måtte drikke mer vann enn jeg gjør. 

Har hatt mange fine dager denne uka. Vidunderlig.

lørdag 21. april 2012

Setter mer pris på de små ting


Ja, sånn er det faktisk blitt. Venne seg til å sette pris på det jeg orker. Jeg har hatt noen gode dager nå. Hørt Sandra spille konsert i går og i dag. Spist middag med fine folk hos Frodebroren min.
Jeg merker at musklene svinner og pusten blir dårligere. Jeg prøver derfor å gå litt hver dag.  Jeg burde nok trene enda mer. Pilates kanskje?
Jeg synes jeg er veldig lur som har startet denne bloggen. Folk kan følge med og folk vil komme på besøk…å være sammen med meg. Det setter jeg stor utrolig stor pris på. Mange sier de har problemer med å kommentere. Kanskje jeg har gjort noe feil med innstillingene?
Jeg var skikkelig trist for noen dager siden fordi jeg trodde jeg aldri skulle bli glad igjen. Det kommer jeg sikkert til å tenke igjen. Det som er sikkert er at det kommer til å gå i bølger.

torsdag 19. april 2012

Dagene er ikke like


I dag har vært en fin fin dag. Halvannen times skogstur og Gordanabesøk. Hun hadde med masse appetittvekkende og frisk mat.

onsdag 18. april 2012

Jeg er ikke den jeg var


Jeg er mye mer nedstemt og skikkelig trøtt, men så har jo blodprosenten gått ned fr 14,6 til 11,8 % Ikke at det sier meg noe…annet enn at jeg er veldig slapp og trøtt. Jeg er heldig som klarer å sove mye. Jeg har mistet matlysten og det er så vidt jeg får i meg noe. Slutt med lavkarbodietten. Jeg har bare lyst på frukt og grønnsaker + vaniljeis. Eneste positive er at jeg går ned i vekt.  Klarer ikke drikke noe særlig heller. Prøver med litt appelsinjuice og vann.
Gordana kommer på besøk i morgen og det gleder jeg meg til. Hun kommer nok til å merke at det ikke er ikke like mye futt i meg som vanlig. Vi har planlagt å se noen episoder Sopranos. Håper jeg fikser det, for i dag har jeg ikke klart å se noe særlig på TV. Radio er også litt voldsomt. Virker som sansene lett blir overstimulert. Hørte på sykehuset at man også kan bli lysømfintlig.
Fikk dessverre ikke gått tur i dag da det ikke fristet å gå ut i regnet. Tror det er viktig å bevege seg jevnlig…hvis ikke kommer musklene til å svinne i løpet av dette året. Det er vår og jeg har heldigvis Kolsåsskogen rett utenfor kjøkkendøren.

lørdag 14. april 2012

Opp om morran?


Tja… jeg vet ikke jeg. Jeg sover ikke om natten og må begrense bruken av sovepiller, så jeg sover så lenge jeg kan. Det unner jeg meg siden jeg er såpass slapp.  For andre er det viktig å komme seg opp om morran for å føle seg ok. Det jeg vil postulere et at det er ingen fasit.  Jeg tillater meg i alle fall å sove så lenge jeg vil. Tanken er at jeg, dette året, skal gjøre det som er bra for meg. Min erfaring er at nok søvn er viktig for å beholde sinnets helse.
Jeg merker at jeg ikke er like munter som før jeg begynte på behandlingen. Jeg har fått et lavere stemningsleie, men skal kjempe med nebb og klør mot depresjonen.
Wish me luck.

tirsdag 10. april 2012

3. sprøyte


Jeg satt tredje sprøyte for en time siden. Drikker nå ingerfærte og håper det hjelper mot kvalmen som kommer etter hvert. Jeg blir ikke veldig kvalm…bare bitte litt. Jeg gråt en skvett og syntes synd på meg selv som må gjennom denne kuren. Ny sprøyte…nå som jeg hadde det så bra. Jeg håper inderlig at bivirkningene ikke blir så ille denne gangen. Men Wenche sa at man ikke kan vite fra gang til gang.
Jeg fikk den forståelsen av at virusmengden var gått ned, men det hadde også blodtrykket og antall hvite blodlegemer. Jeg var litt ekstra ukonsentrert for jeg kom et kvarter for sent sykehuset. Hadde sovnet på såffaen, og bestilte derfor taxi. Etter et kvarter ute i regnet etterlyste jeg taxien på sentralen. Men taxisjåføren hadde annulert turen, sannsynligvis fordi det var en for kort tur ifølge mannen på sentralbordet. Endelig kom en snill taximann og kjørte meg, men jeg ankom senere enn om jeg hadde gått.
Kommer jeg gjennom denne kursen skal jeg blir sååå inni hampen snill og grei.

mandag 9. april 2012

Drømte jeg drakk vin i natt


Jeg ble skikkelig skuffa over meg selv.
Det er jo førtiseks uker til jeg kan jeg drikke alkohol…og det er egentlig like greit. Fint med en hvit periode…men hvit og hvit: Det er jo vanvittig mye kjemi som skal gjennom kroppen dette året. Piller og sprøyter an mass. + alle vitaminene og omega tre jeg også tar.
I morgen skal jeg ta blodprøve på sykehuset klokken halv ni. Det er veldig veldig tidlig for frua, men jeg må dra så tidlig for at prøvene skal være ferdig analysert når jeg skal til sykepleier Wenche klokken halv to.
I morgen kveld skal jeg sette den tredje sprøyta. Jeg håper det blir til å holde ut for jeg har vært såpass oppesen at jeg har sagt ja til tre fester neste uke. 
Et Krisminne fra sommeren 2011

Jeg tar gjerne imot tips på gode alkoholfrie og friske drikker. Gjerne med lite karbohydrater også.




fredag 6. april 2012

Dyrk Nået


Råd til folk som skal begynne på Interferonkur:


Prøv i vær i god form før kuren starter. Det var ikke jeg. Har aldri i livet vært i så dårlig form (pust pese). Men uansett så beveger jeg meg hver dag. Går en times tid i skogen. Jeg har også rockering, trimsykkel og strikk som jeg har trengt å at ibruk.
Prøv å tenk at det er viktig å gjøre hyggelig ting for egen del. Planlegg hva du vil gjøre. Se film, lese bøker, fotografere, skrive og gå tur etc etc. Tror det er viktigere å gjøre hyggelige ting en nyttige ting dette året. Det er tross alt en investering i resten av livet.
Forbred venner og familie på behandlingen sånn at de tar kontakt og ikke tillater at du isolerer deg hvis du blir deprimert.
Om det er dager du ikke orker så mye, ikke kritiser deg selv. Se heller hva du faktisk har gjort. Skryt av deg selv for den minste ting. Alt fra at du spiste frokost selv om du var kvalm eller gikk til postkassen selv om det var et tiltak, at du så en god film. At du ringte noen. Skryt hemningsløst av deg selv. Som jeg har skrevet før er det en balanse mellom å tillate seg å være syk og det å det å utfordre seg litt. Utfordre seg først og fremst på ting som er hyggelig og bra for din nåværende tilstand. Dette er året da omsorg for egen helse det meste skal dreie seg om.
Lag en logg over egen tilstand. Ikke alle vil lage en blogg, men fint å formulere hvordan man til enhver tid har det. Da kan man gå tilbake å se sin egen utvikling.
Det går helt fin å lage en blogg der bare noen utvalgte får tilgang.
Og så det mest klisjefylte av alt: Gled deg over de små ting og ikke ha for høye forventinger til hva du skal få gjort. Utvikl her og nå opplevelsen når du har det bra. Dyrk Nået! Dette er et år der formurven vil variere veldig og for mange er det verst dagene etter at sprøyten er satt.
Dette var noe av det jeg kom på i farta.

 Tenk at noen bygger en hel landsby på en stubbe :-)


onsdag 4. april 2012

Mystisk


Jeg har ikke bivirkninger. Jeg tok sprøyta sånn i tolvtiden i går, og merker ikke noe ubehag. Kanskje bittelitt hvis jeg kjenner riktig godt etter. Da jeg våknet i morgens  ble jeg redd for at jeg ikke hadde fått i meg Interferonen, kanskje jeg hadde gjort noe galt med sprøyta? Men Bjørn stod og så at alt gikk riktig for seg. Jeg ringte bort på sykehuset til assistent Hanne som sa hun aldri hadde fått et lignende spørsmål. Men at det ikke var noe de kunne gjøre annet enn å vente til tirsdag når jeg har time hos sykepleier Wenche.  Håper jeg har fått i meg medisinen og at det ikke er verre enn dette.
Dette ser jommen ut til å bli en bra påske,

tirsdag 3. april 2012

Om man jämför med Laika


På´n igjen


Andre sprøyte settes om noen få timer! Damtadada
Jeg har det fint i skrivende stund. Jeg har ordet og fikset i saker og ting: Betalt regninger, ryddet, skrevet noen brev på gammalmåten og ringt noen hyggelige og noen nødvendige telefoner. Jeg har planer om å dusje og lakke neglene blåmuntre og kanskje ringe enda et par telefoner.  Ja, så må jeg ikke glemme å drikke kaffe med fløte før kaffetørsten forsvinner. Jeg har nå klart og kose meg med espresso med fløte, men klarer ikke lenger svart traktekaffe som jeg tidligere drakk litervis av.
Jeg nyter øyeblikkene nå og har ikke vett til å grue meg. Noen på word wide web skrev at den første sprøyten var verst, den andre ga mindre bivirkninger og den tredje enda mine bivirkninger. Ja takk…akkurat passe sannsynlig til å være sant. Ingen forbyr meg å håpe.
Hvis jeg igjen skulle falle i den melankolske brønnen, håper jeg at jeg klarer å tenke at jeg bombesikkert blir bra igjen. At vondtene kommer til å gå over og at jeg kommer til å smile og le bare jeg er tålmodig et par dager.
Det er godt og kjenne at jeg har mange venner som bryr seg om meg og som jeg bryr meg om. Vinn vinn situasjon kan man si. Bjørnen har påskeferie og skal hjelpe meg gjennom de tunge dagene.  
Jeg husker en sang fra da jeg var veldig liten. ”Bakom skyen er himmen altid blå, bøy deg ned tippi Jorunn ser du månen og solen”  

søndag 1. april 2012

Ingen aprilsnar


Det bobler og syder av varme go´følelser inni meg i dag...jeg er et skikkelig lykketroll, men jeg vet at jeg om noen dager vil være helt på bånn. Menneskesinnet er snurrig. 
En liten brainstorming på hva som er verst med å være deprimert:
Noe av det verste er at jeg opplever av kjærlighetsevnen blir innskrumpet og at følelsen av glede som forsvinner. Den tværende selvforakten, den langsomme leden og det fraværende språket. 
Jeg blir også veldig selvsentrert samtidig som jeg blir overempatisk for lidelsene i verden. Jeg mener da at dette er den riktig måten å se på tilværelsen. For ikke å glemme den avgrunnsdype ensomhetsfølelsen og skrinn avmakt. Sist men ikke minst…og være 110% sikker på at det ikke går over...at jeg aldri, aldri mer skal bli glad igjen :´(
(+ en del verre ting som jeg ikke vil loggføre. )