3. sprøyte

Jeg satt tredje sprøyte for en time siden. Drikker nå ingerfærte og håper det hjelper mot kvalmen som kommer etter hvert. Jeg blir ikke veldig kvalm…bare bitte litt. Jeg gråt en skvett og syntes synd på meg selv som må gjennom denne kuren. Ny sprøyte…nå som jeg hadde det så bra. Jeg håper inderlig at bivirkningene ikke blir så ille denne gangen. Men Wenche sa at man ikke kan vite fra gang til gang.

Jeg fikk den forståelsen av at virusmengden var gått ned, men det hadde også blodtrykket og antall hvite blodlegemer. Jeg var litt ekstra ukonsentrert for jeg kom et kvarter for sent sykehuset. Hadde sovnet på såffaen, og bestilte derfor taxi. Etter et kvarter ute i regnet etterlyste jeg taxien på sentralen. Men taxisjåføren hadde annulert turen, sannsynligvis fordi det var en for kort tur ifølge mannen på sentralbordet. Endelig kom en snill taximann og kjørte meg, men jeg ankom senere enn om jeg hadde gått.

Kommer jeg gjennom denne kursen skal jeg blir sååå inni hampen snill og grei.

Drømte jeg drakk vin i natt

Jeg ble skikkelig skuffa over meg selv.
Det er jo førtiseks uker til jeg kan jeg drikke alkohol…og det er egentlig like greit. Fint med en hvit periode…men hvit og hvit: Det er jo vanvittig mye kjemi som skal gjennom kroppen dette året. Piller og sprøyter an mass. + alle vitaminene og omega tre jeg også tar.

I morgen skal jeg ta blodprøve på sykehuset klokken halv ni. Det er veldig veldig tidlig for frua, men jeg må dra så tidlig for at prøvene skal være ferdig analysert når jeg skal til sykepleier Wenche klokken halv to.

I morgen kveld skal jeg sette den tredje sprøyta. Jeg håper det blir til å holde ut for jeg har vært såpass oppesen at jeg har sagt ja til tre fester neste uke. 

Et Krisminne fra sommeren 2011

Jeg tar gjerne imot tips på gode alkoholfrie og friske drikker. Gjerne med lite karbohydrater også.

Dyrk Nået

Råd til folk som skal begynne på Interferonkur:

Prøv i vær i god form før kuren starter. Det var ikke jeg. Har aldri i livet vært i så dårlig form (pust pese). Men uansett så beveger jeg meg hver dag. Går en times tid i skogen. Jeg har også rockering, trimsykkel og strikk som jeg har trengt å at ibruk.

Prøv å tenk at det er viktig å gjøre hyggelig ting for egen del. Planlegg hva du vil gjøre. Se film, lese bøker, fotografere, skrive og gå tur etc etc. Tror det er viktigere å gjøre hyggelige ting en nyttige ting dette året. Det er tross alt en investering i resten av livet.

Forbred venner og familie på behandlingen sånn at de tar kontakt og ikke tillater at du isolerer deg hvis du blir deprimert.

Om det er dager du ikke orker så mye, ikke kritiser deg selv. Se heller hva du faktisk har gjort. Skryt av deg selv for den minste ting. Alt fra at du spiste frokost selv om du var kvalm eller gikk til postkassen selv om det var et tiltak, at du så en god film. At du ringte noen. Skryt hemningsløst av deg selv. Som jeg har skrevet før er det en balanse mellom å tillate seg å være syk og det å det å utfordre seg litt. Utfordre seg først og fremst på ting som er hyggelig og bra for din nåværende tilstand. Dette er året da omsorg for egen helse det meste skal dreie seg om.

Lag en logg over egen tilstand. Ikke alle vil lage en blogg, men fint å formulere hvordan man til enhver tid har det. Da kan man gå tilbake å se sin egen utvikling.
Det går helt fin å lage en blogg der bare noen utvalgte får tilgang.

Og så det mest klisjefylte av alt: Gled deg over de små ting og ikke ha for høye forventinger til hva du skal få gjort. Utvikl her og nå opplevelsen når du har det bra. Dyrk Nået! Dette er et år der formurven vil variere veldig og for mange er det verst dagene etter at sprøyten er satt.

Dette var noe av det jeg kom på i farta.

 Tenk at noen bygger en hel landsby på en stubbe :-)

Mystisk

Jeg har ikke bivirkninger. Jeg tok sprøyta sånn i tolvtiden i går, og merker ikke noe ubehag. Kanskje bittelitt hvis jeg kjenner riktig godt etter. Da jeg våknet i morgens  ble jeg redd for at jeg ikke hadde fått i meg Interferonen, kanskje jeg hadde gjort noe galt med sprøyta? Men Bjørn stod og så at alt gikk riktig for seg. Jeg ringte bort på sykehuset til assistent Hanne som sa hun aldri hadde fått et lignende spørsmål. Men at det ikke var noe de kunne gjøre annet enn å vente til tirsdag når jeg har time hos sykepleier Wenche.  Håper jeg har fått i meg medisinen og at det ikke er verre enn dette.
Dette ser jommen ut til å bli en bra påske,

Om man jämför med Laika

På´n igjen

Andre sprøyte settes om noen få timer! Damtadada
Jeg har det fint i skrivende stund. Jeg har ordet og fikset i saker og ting: Betalt regninger, ryddet, skrevet noen brev på gammalmåten og ringt noen hyggelige og noen nødvendige telefoner. Jeg har planer om å dusje og lakke neglene blåmuntre og kanskje ringe enda et par telefoner.  Ja, så må jeg ikke glemme å drikke kaffe med fløte før kaffetørsten forsvinner. Jeg har nå klart og kose meg med espresso med fløte, men klarer ikke lenger svart traktekaffe som jeg tidligere drakk litervis av.

Jeg nyter øyeblikkene nå og har ikke vett til å grue meg. Noen på word wide web skrev at den første sprøyten var verst, den andre ga mindre bivirkninger og den tredje enda mine bivirkninger. Ja takk…akkurat passe sannsynlig til å være sant. Ingen forbyr meg å håpe.

Hvis jeg igjen skulle falle i den melankolske brønnen, håper jeg at jeg klarer å tenke at jeg bombesikkert blir bra igjen. At vondtene kommer til å gå over og at jeg kommer til å smile og le bare jeg er tålmodig et par dager.

Det er godt og kjenne at jeg har mange venner som bryr seg om meg og som jeg bryr meg om. Vinn vinn situasjon kan man si. Bjørnen har påskeferie og skal hjelpe meg gjennom de tunge dagene.  

Jeg husker en sang fra da jeg var veldig liten. ”Bakom skyen er himmen altid blå, bøy deg ned tippi Jorunn ser du månen og solen”  

Ingen aprilsnar

Det bobler og syder av varme go´følelser inni meg i dag...jeg er et skikkelig lykketroll, men jeg vet at jeg om noen dager vil være helt på bånn. Menneskesinnet er snurrig. 

En liten brainstorming på hva som er verst med å være deprimert:
Noe av det verste er at jeg opplever av kjærlighetsevnen blir innskrumpet og at følelsen av glede som forsvinner. Den tværende selvforakten, den langsomme leden og det fraværende språket. 
Jeg blir også veldig selvsentrert samtidig som jeg blir overempatisk for lidelsene i verden. Jeg mener da at dette er den riktig måten å se på tilværelsen. For ikke å glemme den avgrunnsdype ensomhetsfølelsen og skrinn avmakt. Sist men ikke minst…og være 110% sikker på at det ikke går over...at jeg aldri, aldri mer skal bli glad igjen :´(

(+ en del verre ting som jeg ikke vil loggføre. )