Jubeltirsdag

Virusmengden har gått ned
fra 5,7 millioner iu/ml

til 110 iu/ml
Det må man vel kunne si er et lyspunkt.
Alat og Asat er normale…som på friske folk.
Jeg skal ta ny virusprøve om en uke og da er håpet at den er negativ…dvs positiv for helsa mi ;-)

Tingenes tilstand

Det går veldig opp og ned. Jeg har noen skikkelig dårlig dager hvor jeg har vært kjempetrøtt og uvel, men helgen har vært fin. Det å gå tur er utrolig deilig…de dagene jeg klarer det. Jeg er nokså dårlig form, og merker det særlig i motbakkene. I går da jeg skulle vaske håret så ble jeg sliten i armene av å massere inn såpe. Jeg har ikke fått svar på om jeg er virusfri. Det får jeg antageligvis vite på tirsdag.
Det er dager jeg sloss med livsgnisten og skjønner ikke helt vitsen med noen som helst. Jeg prøver å være lite alene for da kan man virre seg inn i negative tanker og skru seg ned i en veldig dyp og mørk brønn. Forrige helg begynte jeg på enda noen medisiner: Victrelis. Man får nokså vemmelig smak i munnen av den. Vanskelig å beskrive smaken, men minner litt om sånn kjemi man hadde i gamle hyttedoer. Så deilig Bjørnemat er gull verdt.
Som følge av lav blodprosent og lavt blodtrykk svimler det en det selvsagt en del for meg. Men de dagene jeg har det bra har jeg en dyp ro og harmoni som er uvanelig for min noe svingende, virrete og hvileløse personlighet.  Det er akkurat som hue er litt dopa ned. Det er ganske deilig, men ikke veldig produktivt. Lurer på hva det kommer av?

Jeg er i alle fall heldig som ikke har andre forpliktelser denne perioden enn å bli frisk.

Natt etter 5. sprøyte

I morges tok jeg blodprøver og senere på dagen var jeg hos sykepleier Wenche. Blodprosenten har gått ned, blodtrykket har gått ned og antall hvite blodlegemer har gått ned. Ikke rart jeg er trøtt. Men Alat og Asat var også godt ned og det er jo glade nyheter. Svar på om virusmengden har gått ned har vi ikke fått enda.

Jeg nekter meg ikke søvn i det hele tatt. Jeg sover alt jeg er kar om og så er jeg heller opplagt de timene jeg er våken.

For halvannen time siden satt jeg den 5. sprøyta. Spendt på hvordan morgendagen blir.  

Jeg opplever at jeg er mindre fantasifull…at ikke bare kroppen med også tankene blir daffere. Wenche sa man kunne bli glemsk. Hun sa også at jeg måtte drikke mer vann enn jeg gjør. 

Har hatt mange fine dager denne uka. Vidunderlig.

Setter mer pris på de små ting

Ja, sånn er det faktisk blitt. Venne seg til å sette pris på det jeg orker. Jeg har hatt noen gode dager nå. Hørt Sandra spille konsert i går og i dag. Spist middag med fine folk hos Frodebroren min.

Jeg merker at musklene svinner og pusten blir dårligere. Jeg prøver derfor å gå litt hver dag.  Jeg burde nok trene enda mer. Pilates kanskje?

Jeg synes jeg er veldig lur som har startet denne bloggen. Folk kan følge med og folk vil komme på besøk…å være sammen med meg. Det setter jeg stor utrolig stor pris på. Mange sier de har problemer med å kommentere. Kanskje jeg har gjort noe feil med innstillingene?

Jeg var skikkelig trist for noen dager siden fordi jeg trodde jeg aldri skulle bli glad igjen. Det kommer jeg sikkert til å tenke igjen. Det som er sikkert er at det kommer til å gå i bølger.

Dagene er ikke like

I dag har vært en fin fin dag. Halvannen times skogstur og Gordanabesøk. Hun hadde med masse appetittvekkende og frisk mat.

Jeg er ikke den jeg var

Jeg er mye mer nedstemt og skikkelig trøtt, men så har jo blodprosenten gått ned fr 14,6 til 11,8 % Ikke at det sier meg noe…annet enn at jeg er veldig slapp og trøtt. Jeg er heldig som klarer å sove mye. Jeg har mistet matlysten og det er så vidt jeg får i meg noe. Slutt med lavkarbodietten. Jeg har bare lyst på frukt og grønnsaker + vaniljeis. Eneste positive er at jeg går ned i vekt.  Klarer ikke drikke noe særlig heller. Prøver med litt appelsinjuice og vann.

Gordana kommer på besøk i morgen og det gleder jeg meg til. Hun kommer nok til å merke at det ikke er ikke like mye futt i meg som vanlig. Vi har planlagt å se noen episoder Sopranos. Håper jeg fikser det, for i dag har jeg ikke klart å se noe særlig på TV. Radio er også litt voldsomt. Virker som sansene lett blir overstimulert. Hørte på sykehuset at man også kan bli lysømfintlig.

Fikk dessverre ikke gått tur i dag da det ikke fristet å gå ut i regnet. Tror det er viktig å bevege seg jevnlig…hvis ikke kommer musklene til å svinne i løpet av dette året. Det er vår og jeg har heldigvis Kolsåsskogen rett utenfor kjøkkendøren.

Opp om morran?

Tja… jeg vet ikke jeg. Jeg sover ikke om natten og må begrense bruken av sovepiller, så jeg sover så lenge jeg kan. Det unner jeg meg siden jeg er såpass slapp.  For andre er det viktig å komme seg opp om morran for å føle seg ok. Det jeg vil postulere et at det er ingen fasit.  Jeg tillater meg i alle fall å sove så lenge jeg vil. Tanken er at jeg, dette året, skal gjøre det som er bra for meg. Min erfaring er at nok søvn er viktig for å beholde sinnets helse.

Jeg merker at jeg ikke er like munter som før jeg begynte på behandlingen. Jeg har fått et lavere stemningsleie, men skal kjempe med nebb og klør mot depresjonen.
Wish me luck.