Hjernen er i dvale

Jeg måtte ned på medisindose denne uken fordi jeg hadde lav blodprosent.  Håper det blir full pupp fra neste uke.

Det er en ting jeg har tenkt på og det er at jeg har blitt dårligere til å finne på tull og tøys. Det er som om den skapende og fantasifulle delen av hjernen er i dvale. Det positiver er at jeg blitt lettere å ha med å gjøre her hjemme sier Bjørnen prikk prikk prikk

pro et contra

Fremdeles skikkelig slapp, daff, matt, sliten og trøtt, men jeg er ikke deppa og har ikke vondt noe sted. Jeg går glipp av dagene fordi jeg sover så mye, men i går ettermiddag badet Bjørnen og jeg i Holmevann på Sollihøgda. Årets første og antageligvis siste bad for min del. Vi gikk rundt hele vannet og jeg var nokså sliten da jeg kom hjem. Selv små motbakker er utrolig slitsomt og vi måtte gå mange omveier for det var veldig vått skauen.

 Jeg er glad for at jeg takler behandlingen så bra. Jeg tror jeg er heldig som ikke har mye bivirkninger i form av kroppssmerter.  Og jeg har det bra de timene jeg er våken. Da kan jeg vel egentlig ikke forlange mer.

Jeg gikk dessverre glipp av denne soppturen, men fikk et fint bilde av svigers som renser kantareller til julaften.

Huden er veldig veldig tørr og jeg er tørst hele tiden. på den positive siden har jeg oppdaget at jeg har fått innmari lange øyevipper…har aldri hatt så lange og mange tror de falske.  I så fall en kul bivirkning. Jeg bare blunker iherdig så får jeg det som jeg vil.

Mon tro om jeg er halvveis nå? Har mistet oversikten. Skal ta sprøyte i kveld og det tror jeg går fint. Bare litt ekstra trøtt et par dager, men forrige uke hadde jeg ingen vondter og slapp derfor å ta Ibux.

Skal man knipe av døde blomster på denne planten

Så lett og glad

at jeg slo av en prat med naboen idet jeg gikk ut med søpla. Jeg skrøyt av den nye plattingen deres! Og småpludret sånn som jeg gjorde før. Jeg føler meg nesten lykkelig. Deilig! Grunnen til denne tilstanden er sikkert at jeg ikke tok full dose med piller og sprøyte forrige uke. Men i kveld er det full guffe igjen. Håper ikke jeg blir for dårlig i morgen, for jeg skal på middag til svoger og svigerinne. Alle blodprøvene viste høyere tall (som dere skjønner jeg ikke dette med blodprosent og hvite blodlegemer…stoler fullt og fast på sykehuspersonalet!). Altså full guffe på sprøyten, men holde dosen Rebetol.

Nå har Anne-Lise kommet på besøk, snart kommer Bjørnen fra padletur hjem for å lag middag til oss. Solen skinner halleluja.

Jeg gleder meg til neste sommer

Blodprosenten, antall hvite blodlegemer og senkningen er lav så på onsdag fikk jeg beskjed å gå ned på dosen Peglntron og Rebetol. Ikke rart jeg er slapp og daff. Puster og peser i den minste motbakke. Sover mellom 12 og 16 timer i døgnet, men har heldigvis ikke smerter. Er litt sol- og lyssky så det at det har vært en regnfull sommer plager ikke meg.

Håper jeg blir bedre sånn at de kan kjøre på med full guffe med medisiner. Da er sjansene større for å bli kvitt virusen. Man vet ikke om jeg er skikkelig virusfri før et halvår etter at behandlingen er ferdig.

Jeg tar meg stadig i å glede meg til neste sommer.

Kan melde om God helg

Jeg synes det er et stort tiltak å komme seg ut av såffan og sengen, men veldig lurt og komme seg litt ut av og til. Fredag besøkte jeg grandtantebarnet mitt Vilde. Skal bli utrolig hyggelig å følge henne på livets landevei.

Lørdag var jeg på middag hos en venninne i Nittedal og jeg tror kanskje jeg er blitt overtalt til å gå over til et lavkarbokosthold. Jeg er litt ambivalent for jeg redd for ikke å klare det. Men på den annen side kan det jo være et prosjekt nå når jeg er ute av drift. Burde jo satse på helsa. Damene virket i alle fall veldig overbevisende så kanskje jeg skal prøve.

Har hatt en god helg og tenker at kanskje kroppen og psyken begynner å venner seg til å gå på sparebluss. Eller er det for at jeg har truffet mange fine folk?

Bjørnen sier jeg ikke må glemme de gode dagene

Og dagen i dag har vært en sånn god dag som jeg må ta vare på. Var på kino og så ”På veien til Buenos Aires” Jeg ble så godt humør av den at jeg tror jeg skal la være gråte i kveld :-) Men når dagene er fulle av tungsinn er det vanskelig å tenke at det kan være eller har vært annerledes…

 








I går hilste Bjørn og jeg på en splitter ny verdensborger. Jeg fikk til og med holde vidunderet. Det hjelper på humøret. Seble, mammaen til babyen, har fem barn her i Norge. I tillegg har hun startet en skole for 64 gambiske barn. http://norafriends.com Fint å treffe folk som er engasjerte og som driver med meningsfulle ting. Det er som dynamitt inn i et selvsentrert sinn. Jeg håper jeg kan hjelpe henne med å samle inn penger…etter hvert når jeg blir frisk på nyåret. Jeg og Bjørnen er fadder for prosjektet og oppfordrer dere også til å bli det :-)

Ja, da skal jeg ta sprøyte om et kvarter, og da blir jeg ikke så lykkelig i morgen, men jeg håper jeg får sove masse sånn at dagen likevel ikke blir så verst.