Regneleif

Jeg gleder meg til det skal bli mer futt i frua, men nå viser det seg at futtet blir utsatt et par uker. Ikke fordi lunta er våt, men fordi de hadde regnet feil på sykehuset så jeg skal ta siste sprøyte den 19. februar og 26. februar er jeg ferdig med kuren. Jeg fikk prøve mindfulness i praksis da jeg fikk beskjeden, og det funka som bare rakkeren. Jeg taklet det fint og tenkte at da kan jeg spise sjokois et par uker ekstra. Jeg tenker plutselig at dette sukkerbehovet har noe med lave blodverdier å gjøre? At kroppen vil ha usunn energi. Vet ikke om det er forskningsmessig forsvarlig å si, men en hypotese som funker som bare det for meg personlig.

Livet er nokså søtt

-->

Det er nokså dumt for sosiale folk å ha det meste av sitt våkne liv om natta når de fleste andre sover. Jeg må virkelig jobbe med døgnrytmen min. Håper også jeg vil trenge mindre søvn når blodverdiene blir normale igjen.

I tillegg til en døll døgnrytme kan jeg melde om et ekstremt usunt kosthold. Jeg trøstespiser…spesielt glad i sjokois og iskaffe. Jeg nekter meg ingenting og jeg går ikke opp i vekt (blir kanskje bare en anelse kvalm innimellom :-). Er redd for å få sukkersyke…og da blir det jo enda flere sprøyter.

Skjærpings når denne kuren er over, Jorunn!!! Da skal du spise sunnere og gå tur i skog og mark. Jeg hadde også håpet på et glass vin i ny og ne, men det skal man visst være ytterst forsiktig med. I alle fall det første halvåret.

Den 5. februar setter jeg den siste sprøyten (i denne omgang alla fall). Og så skal jeg ta piller en uke etter det. Den 12. februar er kuren over. Jeg skal sjekkes for virustilbakefall etter 1, 3 og 6 måneder. Tenk så deilig livet som virusfri vil bli, men det gjelder å være realistisk.  

Det kommer nok til å mer futt i frua nå utover. Håper bare ikke det blir for mye. Jag kan bli nokså hyper. så husk å ta det med ro selv om du får litt mer energi (denne siste setningen her er en beskjed til meg i framtiden).

Tilstedeværelse

I dag fyller jeg 49 år og har feiret dagen med å gå på Mindfulnesskurs. Gleder meg til å bli skikkelig harmonisk, konsentrert og fokusert. I can´t wait.
Sitter i hjørnesåffan og synger en svensk bursdagssang: Ja, må hon leva! ja, må hon leva! ja, må hon leva uti hundrade år! javisst ska hon leva! javisst ska hon leva! javisst ska hon leva uti hundrade år!
Nå skal jeg fortsette feiringa i rekkehuset med sjokois og Interferonsprøyte nummer 44.

Hei sveis

-->

Håret blir bare tynnere, skjørere og pjuskere. Bildet er tatt av en oppmerksom venninne på hennes boklansering av boken: The Boy Who Was Not A Lesbian &Other True Stories av Kris Lyseggen.

Og gurimalla så bleik jeg er...

Nå er pepperkakedeigen kasta

Jeg orket aldri bake dem ut. Jeg har smugspist en del deig og den er nå blitt for tørr til å fryse ned å ha til neste år.

I dag skal Bjørnen lage fiskekaker…ikke akkurat yndlingsmaten når smaksansen er dårlig; men det er i alla fall slutt på kloakksmaken i munnen. Men jeg tror jeg gjør lurt i å ikke klage…selv har jeg knapt lagd en middag etter at kuren startet. Begynt å glemme hvilke kokeplater som funker og hvilke som ikke funker.

Tenk! Jeg har tatt 43 sprøyter og har bare fem igjen…jeg gjentar FEM. Det er helt utrolig. Jeg er en heldiggris som har sluppet å ha det så fælt.

Jeg driver og planlegger alt jeg skal gjøre når dette er over…noen ganger blir jeg sliten av det også, for det er nemlig ikke få planer jeg har. Men en ting jeg væffal bør gjøre er å trene meg opp. Jeg er sånn person som er veldig kritisk til helsestudio, men kanskje det ville være lurt å få et treningsopplegg? Jeg var flinkt til å bevege meg i starten av kuren, men de siste månedene har det blitt mest såffsitting. Hva skulle jeg gjort uten vår brand new hjørnesåffa. Den er farlig deilig å sitte i.

Det er stusselig med håret, men håpet derimot, er det ingenting i veien med. Jeg satser på å bli frisk. Men øyevippene er fremdeles superlaaange.

En stund uti kuren bestemte jeg meg for å ta vare på pillebrettene. Kanskje jeg skal lage et kunstverk av dem? Det irriterer meg at jeg ikke tenkte på det helt fra starten av.

I dag fikk jeg dagslys gjennom gluggene. Hurra! Gikk en liten runde rundt Kalvøya i dag. Pusta og pesa i minste motbakke, vidunderlig liten vintertur med Bjørnen, sola og meg.

Selv pepperkakedeigen smaker annerledes i år...

Jeg lagde pepperkakedeig i dag, og selv den smakte tamt til tross for masse krydder. Lurer på om jeg skal fryse ned en klump og ha til våren. Pepperkakedeig er nemlig noe av det deiligste jeg vet om. Jeg fikk skjenn av Bjørn for at jeg lagde dobbel porsjon…til tross for at han hadde påpekt at det var nok med en. Vi diskuterer dette hvert år. Han mener han har stemmerett siden det er han og jenta vår som baker dem ut. Men jeg føler at dette med å lage voldsomt mye pepperkakedeig er en måte å kompensere alle de juletingene jeg ikke får til. Har alltid vært skikkelig dårlig på jul. Planene er mange, men så setter juleapatien inn. Heldigvis blir vi buden bort på julaften og 1. juledag…så vil slipper unna mye styr og stell. Men det skal jeg ha…jeg er en rev til å bake pepperkakedeig.  Kanskje jeg skal starte nettbutikk neste år? Da jeg så hvor utavseg (han er vanligvis en sindig mann) Bjørnen ble over deigen som veltet seg ut over bollekanten, ga jeg bort halve deigen til min veldig gode venninne Anne-Lise Nilsen. He-he...så slipper ikke hun unna bakingen i år :-)

Her er oppskriften:
Min svigerinnes pepperkaker

(200 figurer)

150 gr. Margarin
5 dl.     Sukker
2 dl.     Mørk sirup
(Dette skal røres sammen med mixmaster, skal ikke varmes opp.)
2 dl.     Vann
1 ss.     Kanel
1 ss.     Ingefær
1 ss.     Nellik
1 ss.     Natron
(Dette skal tilsettes den første blandingen.)
1,5 l.    Hvetemel
(Til slutt arbeides melet inn i blandingen.)
Stekes på 200-225 grader i 5-7 minutter.

På onsdag satt jeg min 40-ende sprøyte og har bare 8 igjen. Da kan jeg ta meg et glass vin på den 23. bryllupsdagsmiddagen til Bjørnen og meg den 23. februar….kanskje det blir mer moro også ;-)

Tenk, jeg synes dette har gått veldig greit. Det var tøft i staren og jeg tror ikke jeg hadde klart et år med de bivirkningene. Men det er jo ikke rart det går fort så mye som jeg sover. Jeg er heldig som har en kropp som trives i horisontalen, opp til et døgn i strekk noen ganger.

Jeg hører om flere som får tilbakefall etter endt behandling. Det bekymrer meg ikke mye, men jeg tenker jo på det.

Årets julehandel gikk i alle fall greit. Alle voksne fikk gavekort fra www.norafriends.com. Det min gode venninne Seblewongol Kefele som har vært med på å starte dette prosjektet.

God jul og vidunderlig nytt år til hele vår skakkjørte klode.

Pillenytt

Jeg sluttet på Victrelis en dag i forrige uke. 12 færre piller per dag. Fantastisk følelse. Jeg begynner virkelig å se slutten av behandlingen. Tenk om jeg blir frisk og opplagt til våren.