Siden det var antydning til virus ved forrige blodprøve (etter åtte uker) blir
det 48 ukers kur…i stedet for 24 som jeg hadde håpet på. Falt noen tårer, ja.
Håper den jeg prøven jeg tok i dag er virusfri (etter 12 uker). Det får jeg
vite om en ukes tid.
Jeg må finne en strategi for å finne dagene meningsfulle
selv om jeg får gjort lite hver dag. Jeg skal bestille mange filmer på
biblioteket i alle fall. Jeg må begynne å lese. Skrive kanskje? Men føler at
jeg ikke er så vital og skapende…at hele fysiske og psykiske jeg er på sparebluss. Når sant skal
sies så har jeg ikke prøvd alt for mye heller... Så det er utfordringen i ukene framover.
Jeg skulle egentlig få besøk av mirakelet Amalie i går, men
så var hun forkjøla. Jeg har veldig lavt immunforsvar og bør derfor unngå sjuke
folk. Håper Amalie kan komme å live opp i ståva en annen gang. Det er mange
uker igjen av kuren
Hei Jorunn,
SvarSlettSynd å høre, det er en stor forandring å innstille seg på 48 istedet for 24 uker. Heldigvis er vi mennesker utrolig tilpasningsdyktige, så det blir nok bedre når hodet har justert seg. Da endres fokuset til "det viktigste er å bli frisk".
Det er flere i samme situasjon på forumet, så stikk gjerne innom hvis du føler for det. Den sosiale kontakten smitter ikke heller :)
Ønsker deg god bedring, pass på deg selv.
Rolf
Så sant så sant: Fokuset er endret til å bli frisk. Håper at jeg er virusfri på denne tolvukerstesten. HVis ikke er jeg ute å kjører. Lykke til du også...virker som du har tøffe dager.
SvarSlett