Nesten skyter ingen mann av hesten

Siden det var antydning til virus ved forrige blodprøve (etter åtte uker) blir det 48 ukers kur…i stedet for 24 som jeg hadde håpet på. Falt noen tårer, ja. Håper den jeg prøven jeg tok i dag er virusfri (etter 12 uker). Det får jeg vite om en ukes tid.

Jeg må finne en strategi for å finne dagene meningsfulle selv om jeg får gjort lite hver dag. Jeg skal bestille mange filmer på biblioteket i alle fall. Jeg må begynne å lese. Skrive kanskje? Men føler at jeg ikke er så vital og skapende…at hele fysiske og psykiske jeg er på sparebluss. Når sant skal sies så har jeg ikke prøvd alt for mye heller... Så det er utfordringen i ukene framover.

Jeg skulle egentlig få besøk av mirakelet Amalie i går, men så var hun forkjøla. Jeg har veldig lavt immunforsvar og bør derfor unngå sjuke folk. Håper Amalie kan komme å live opp i ståva en annen gang. Det er mange uker igjen av kuren

Klør meg hvis det klør

Huden er blitt veldig tørr og det klør det klør tiddelibom. Tror det er en kjent bivirkning.  Jeg smører meg masse for å forebygge eksem som jeg har hatt tidligere.

Jeg må stadig ta nye blodprøver fordi antall hvite blodlegemer er veldig lavt.

Jeg har gode dager nå. Jeg synes det går greiere og greiere jo lenger ut i kuren jeg kommer. Jeg er selvsagt veldig slapp, men har ikke vondt og er heller ikke deprimert. Livet smiler sammen med svigers på et landsted i helgen.

Solskinnsnyhet

Solen skinner og jeg er nesten, men bare nesten virusfri. Jeg har et nivå under 25 iu/ml. Det er så lavt at det ikke tellbart. Dette lover virkelig godt. Hvis jeg er 100% virusfri på prøven som skal taes 20. juni, kan det hende jeg ikke trenger å gå på Interferon lenger enn 28 uker.  Jippi Yah :-)

www.hepatitt.org

Ble tipset om www.hepatitt.org i dag. Den siden skal jeg jommen sjekke ut.
I natt sov jeg fra midnatt til klokken atten…Formen i dag har vært knallbra. Utrolig deilig med sånne dager, for i går var en dårlig dag med hensyn til energi.
I dag har jeg kjent glede og vitalitet og jeg nyter det i fulle drag. Jeg har fått ordnet og ryddet litt i forefallende småting. Hver kveld prøver jeg å rose meg selv for tre bra ting jeg har gjort i løpet av dagen. Det trenger ikke være mye, men nok til å fortrenge negative tanker om hvor udugelig jeg er. Det er faktisk en utfordring å venne seg til å ha så lite krefter…at man får gjort så lite. Enten fordi jeg rent fysisk er utslitt eller fordi jeg er nedfor og synes alt er meningsløst. Men dagen i dag har vært god, men utfordringen blir å stå opp tidlig i morgen for å ta blodprøve på sykehuset.

Melding fra sofakroken

Her i sofakroken sitter jeg mye (fløtter mer ikke selv om Bjørn setter på fotball på tv-en). Jeg har fremdeles lite krefter og sover mye. Her om dagen fikk jeg tannverk og skikkelig pine. Jeg tror det er lett å få betennelser når man går på Interferonkur…ett eller annet med få hvite blodlegemer.  På onsdag skal jeg amputere litt av roten til en tann. Så i ettertid skal jeg være ekstra påpasselig med tanntråd. For tannverk er nemlig vondt.

På onsdag får jeg vite hvordan det er med mengden virus i blodet. Hvis jeg er veldig heldig og svaret er negativt, kan det hende jeg klarer meg med en 28 ukers kur i stedet for 48 uker.  Det ville vært vidunderlig.

Jeg svinger veldig i humøret og må balansere for ikke å bli for saktmodig og nedfor. Verken de psykiske eller fysiske forsvarsmekanismene er spesielt gode for tiden. Så jeg lever fortsatt et beskyttet og begrenset liv med få krav til meg selv.

Jeg tenker mye på hva jeg skal gjøre med livet når kuren er over og jeg forhåpentligvis blir frisk av hepatitt C-en.

Jubeltirsdag

Virusmengden har gått ned
fra 5,7 millioner iu/ml

til 110 iu/ml
Det må man vel kunne si er et lyspunkt.
Alat og Asat er normale…som på friske folk.
Jeg skal ta ny virusprøve om en uke og da er håpet at den er negativ…dvs positiv for helsa mi ;-)

Tingenes tilstand

Det går veldig opp og ned. Jeg har noen skikkelig dårlig dager hvor jeg har vært kjempetrøtt og uvel, men helgen har vært fin. Det å gå tur er utrolig deilig…de dagene jeg klarer det. Jeg er nokså dårlig form, og merker det særlig i motbakkene. I går da jeg skulle vaske håret så ble jeg sliten i armene av å massere inn såpe. Jeg har ikke fått svar på om jeg er virusfri. Det får jeg antageligvis vite på tirsdag.
Det er dager jeg sloss med livsgnisten og skjønner ikke helt vitsen med noen som helst. Jeg prøver å være lite alene for da kan man virre seg inn i negative tanker og skru seg ned i en veldig dyp og mørk brønn. Forrige helg begynte jeg på enda noen medisiner: Victrelis. Man får nokså vemmelig smak i munnen av den. Vanskelig å beskrive smaken, men minner litt om sånn kjemi man hadde i gamle hyttedoer. Så deilig Bjørnemat er gull verdt.
Som følge av lav blodprosent og lavt blodtrykk svimler det en det selvsagt en del for meg. Men de dagene jeg har det bra har jeg en dyp ro og harmoni som er uvanelig for min noe svingende, virrete og hvileløse personlighet.  Det er akkurat som hue er litt dopa ned. Det er ganske deilig, men ikke veldig produktivt. Lurer på hva det kommer av?

Jeg er i alle fall heldig som ikke har andre forpliktelser denne perioden enn å bli frisk.