Før jeg startet behandlingen sov jeg veldig mye.
Foto: Kristin Lyseggen
Foto: Kristin Lyseggen
Rett etter at jeg startet behandlingen. Orket visst ikke gre meg.
Foto: Kristin Lyseggen
Foto: Kristin Lyseggen
Under behandlingen. Orket visst ikke sminke meg selv om jeg skulle på rockekonsert.
Foto: Anne-Lise Nilsen
Foto: Anne-Lise Nilsen
Rett etter at behandlingen var ferdig.
Foto: Margaret M. de Lange
Foto: Margaret M. de Lange
Fire måneder etter behandlingsslutt. Hu hei hvor det det vel frisk og lett både å puste og gå.
Foto: Bjørn Alfsen
Foto: Bjørn Alfsen
Det er først i ettertid det har gått opp for meg hvor
slitsom denne behandlingen var. Hvis jeg ser bort fra de første to-tre månedene
så hadde jeg jo lite fysiske og psykiske plager, men at det går an å være så
sliten, daff og matt i huet og kroppen er nokså utrolig. Jeg måtte ta blodprøve
nesten hver uke, for jeg hadde så lave verdier at det var fare for at jeg måtte
slutte med kuren eller eventuelt
få blodoverføring. Hadde aldri fiksa dette hvis ikke jeg hadde hatt
Bjørnegubben ved min side. Det er nå i alla fall en enorm lettelse og glede
forbundet med å være frisk. Det er
som å våkne av en mørk og dyster drøm. Nå ser virkelig lyst på livet. Jeg
fyller snart femti og gleder meg til å brette opp armene å starte en ny epoke.
Jeg trur jeg tar jommen jeg skal
kalle det mitt personlige paradigmeskifte! Jeg gleder meg å fortsette noen år
til på livets kronglete og snirklete landevei.
Tjolahopp!
P.s. I seiersrusen glemte jeg å nevne at jeg var virusfri på 3. månederskontrollen. Håpet er et jeg også er det på augustkontrollen.
Tjolahopp!
P.s. I seiersrusen glemte jeg å nevne at jeg var virusfri på 3. månederskontrollen. Håpet er et jeg også er det på augustkontrollen.