onsdag 27. juni 2012

*Virusfri*


I dag fikk jeg vite at jeg er blitt virusfri. Tenk det du. Da er sjansene veldig store for at jeg blir helt frisk.
Alle blodprøver er lave (skjønner ikke noe av de tallene). Jeg må ta blodprøver hver uke for å sjekke at de ikke blir for lave. Så det er ikke rart at jeg er helt på felgen. Sover mye, puster og peser i de minste motbakker og litt lavt stemningsleie. Men alt i alt slett ikke ille.  Det er litt tungt å tenke på at  jeg skal ha det sånn helt til februar, men i dag må jeg bare smile.

onsdag 20. juni 2012

Nesten skyter ingen mann av hesten


Siden det var antydning til virus ved forrige blodprøve (etter åtte uker) blir det 48 ukers kur…i stedet for 24 som jeg hadde håpet på. Falt noen tårer, ja. Håper den jeg prøven jeg tok i dag er virusfri (etter 12 uker). Det får jeg vite om en ukes tid.
Jeg må finne en strategi for å finne dagene meningsfulle selv om jeg får gjort lite hver dag. Jeg skal bestille mange filmer på biblioteket i alle fall. Jeg må begynne å lese. Skrive kanskje? Men føler at jeg ikke er så vital og skapende…at hele fysiske og psykiske jeg er på sparebluss. Når sant skal sies så har jeg ikke prøvd alt for mye heller... Så det er utfordringen i ukene framover.
Jeg skulle egentlig få besøk av mirakelet Amalie i går, men så var hun forkjøla. Jeg har veldig lavt immunforsvar og bør derfor unngå sjuke folk. Håper Amalie kan komme å live opp i ståva en annen gang. Det er mange uker igjen av kuren

lørdag 9. juni 2012

Klør meg hvis det klør


Huden er blitt veldig tørr og det klør det klør tiddelibom. Tror det er en kjent bivirkning.  Jeg smører meg masse for å forebygge eksem som jeg har hatt tidligere.
Jeg må stadig ta nye blodprøver fordi antall hvite blodlegemer er veldig lavt.
Jeg har gode dager nå. Jeg synes det går greiere og greiere jo lenger ut i kuren jeg kommer. Jeg er selvsagt veldig slapp, men har ikke vondt og er heller ikke deprimert. Livet smiler sammen med svigers på et landsted i helgen.

onsdag 6. juni 2012

Solskinnsnyhet


Solen skinner og jeg er nesten, men bare nesten virusfri. Jeg har et nivå under 25 iu/ml. Det er så lavt at det ikke tellbart. Dette lover virkelig godt. Hvis jeg er 100% virusfri på prøven som skal taes 20. juni, kan det hende jeg ikke trenger å gå på Interferon lenger enn 28 uker.  Jippi Yah :-)

tirsdag 5. juni 2012

www.hepatitt.org


Ble tipset om www.hepatitt.org i dag. Den siden skal jeg jommen sjekke ut.
I natt sov jeg fra midnatt til klokken atten…Formen i dag har vært knallbra. Utrolig deilig med sånne dager, for i går var en dårlig dag med hensyn til energi.
I dag har jeg kjent glede og vitalitet og jeg nyter det i fulle drag. Jeg har fått ordnet og ryddet litt i forefallende småting. Hver kveld prøver jeg å rose meg selv for tre bra ting jeg har gjort i løpet av dagen. Det trenger ikke være mye, men nok til å fortrenge negative tanker om hvor udugelig jeg er. Det er faktisk en utfordring å venne seg til å ha så lite krefter…at man får gjort så lite. Enten fordi jeg rent fysisk er utslitt eller fordi jeg er nedfor og synes alt er meningsløst. Men dagen i dag har vært god, men utfordringen blir å stå opp tidlig i morgen for å ta blodprøve på sykehuset.

søndag 3. juni 2012

Melding fra sofakroken


Her i sofakroken sitter jeg mye (fløtter mer ikke selv om Bjørn setter på fotball på tv-en). Jeg har fremdeles lite krefter og sover mye. Her om dagen fikk jeg tannverk og skikkelig pine. Jeg tror det er lett å få betennelser når man går på Interferonkur…ett eller annet med få hvite blodlegemer.  På onsdag skal jeg amputere litt av roten til en tann. Så i ettertid skal jeg være ekstra påpasselig med tanntråd. For tannverk er nemlig vondt.
På onsdag får jeg vite hvordan det er med mengden virus i blodet. Hvis jeg er veldig heldig og svaret er negativt, kan det hende jeg klarer meg med en 28 ukers kur i stedet for 48 uker.  Det ville vært vidunderlig.
Jeg svinger veldig i humøret og må balansere for ikke å bli for saktmodig og nedfor. Verken de psykiske eller fysiske forsvarsmekanismene er spesielt gode for tiden. Så jeg lever fortsatt et beskyttet og begrenset liv med få krav til meg selv.
Jeg tenker mye på hva jeg skal gjøre med livet når kuren er over og jeg forhåpentligvis blir frisk av hepatitt C-en.