Piller og Bellmann

Jeg begynner å bli drit lei av å spise piller. Da jeg skulle spise de sju digre nipillene midt under en korkonsert med Bellmannsanger, kom den ene kom på tvers. Skikkelig amatør. Jeg var livredd for å spy utover bordet, men som i eventyrene endte det bra.

Kan ellers melde om få bivirkninger etter siste sprøyte. Bare den sedvanelige slitenheten og trøttheten

Det kan være utrolig tiltak å komme seg ut, men som regel blir jeg glad i etterkant. Bellmannkonserten i kveld intet unntak. Alle drakk spennende øller unntagen meg, men så har jeg jo de evinnelige pillene mine som skaper kloaksmak i munnen.

Jeg fikk stor oppmerksomhet fordi jeg hadde kjøpt billett uten øl. ”Er det du som ikke skal ha øl?” ble det spurt flere ganger.  Jeg er redd denne kuren ikke er bra for imaget mitt.

Ps: Pilletrillerne kan smile hele veien til banken: Jeg sitter i nattens mulm og mørke og regner ut hvor mange piller jeg spiser hver dag: tenk 30 stykk! (inklusive vitaminer).  Et leve for fysikkens & psykens helbred.

 

Hjelp til å skru

-->

Var og så Spamalot i dag. Måtte kjøres fra dør til dør…er så uutsigelig slapp. Med god grunn. Jeg har veldig veldig lav blodprosent…og hvis ikke det blir bedre mumlet de noe om blodoverføring på sykehuset. Uff det høres ekkelt ut…å få andres blod i kroppen lissom. Men de har vel forhåpentligvis gitt det frivillig…så da er det vel greit.  Mens jeg ventet på at Bjørnen skulle hente meg kjøpte jeg meg er brus, men fikset ikke å få opp korken…så jeg måtte spørre en ung kjekk mann om å hjølpe meg å skru (på norsk)

Etter sprøyten på tirsdag ble jeg superslapp og vondt i hodet. Jeg sov et halvannet døgn etter at bivirkningene satte inn. Jeg er en riktig heldiggris som er så flinkis til å sove. Jeg måtte avlyse mange inngåtte avtaler...for jeg er jo uvant med å bli så dårlig og var alt for høy på pæra da avtalene ble inngått.

Jeg er sikker på at jeg er sammen med verden snilleste Bjørn. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle taklet dette uten han. Han stiller opp på alle måter og lager deilig og sunn mat til meg, men jeg prøver å rydde etter beste evne. Jeg er faktisk blitt dårlig til å rydde…noe jeg opprinnelig er ganske god til. Det blir lett for kaotisk for meg og jeg klarer ikke brette opp ermene og få overskit over skitt og kanel, snørr og barter.

Hukommelsen min…hvor er du? Jeg glemmer og glemmer…og mister munn og mæle. Jeg var med på et pårørendeseminar på mandag. Gjorde ingen god figur. Satt på en stol og prøvde å si noen informativt. Var slapp i hue og kroppen. Men folk var velvillig innstilt, for jeg fortalte grunnen til min dorske tilstand.

He-he. I skrivende stund ser jeg at jeg har skrevet DUSJE på huskelappen. Jeg så lappen, men droppet det selv og jeg skulle ut i kveld. Jeg er jo helt inntørka så jeg bør ikke overdrive vaskingen.

Var hos tannlegen på tirsdag: Null Hull. Var litt engstelig pga munntørrhet. Elektrisk tannbørste og tanntråd har tydeligvis gjort susen. Jeg drikker ikke så mye som jeg burde. Jeg synes ikke vann er så godt p.g.a pyton smak i munnen, men jeg drikker mye eplejuice med farris (PepsiMaxen i dag var et unntak).

Når jeg er dårlig klarer jeg så vidt spise mat til medisinene (obs…kom på at jeg har glemt kveldsmedisinene) Så etter et halvannen døgn uten særlig mye mat. Gafla jeg i meg mengder med Dream sjokois. 

Jeg liker dårlig å sitte på stoler...så under en middag hos broren min måtte jeg gå å legge meg nedpå fordi jeg ble sliten i nakken. Men mentalt sett holder jeg hodet hevet: Synes jeg er god til å være syk dame.

Ja, ja. Bare fire måneder igjen til jeg kan ta et glass rødvin til Bjørnens deilige lammestek. 

Hilsen jorsol i hjørnesåffan med klassekampens rørospledd over seg.

Punktvis hverdagsliv

·      Sprøyte i forgårs. Ingen bivirkninger i går. Jeg sov tolv timer som vanlig, og var nok litt ekstra trøtt. Så trøtt at jeg la meg i ett-tiden og sov over 12 timer. 

·      Jeg lurer på om musklene svinner hen. Jeg sitter jo veldig mye stille i hjørnesofaen med pc-en i fanget.

·      I natt drømte jeg jeg var på fyllefest.  Slitsomt!

·      Håret er tørt, tynt og grått (det siste er ikke kurens feil:-). Skikkelig tørr hud.

·      Puster og peser. Blir fortsatt veldig fort sliten. Var flink å kom meg av gårde på konsert med samtidsmusikerne POING. Skikkelig Bra konsert!

·      Mange har problemer med å legge igjen kommentarer. Det er rart for jeg har sjekket innstillinger og jeg har huket av på at alle kan kommentere.

Når man tilpasser seg kan man ha fine dager tross alt. Jeg er så glad for at jeg ikke er deppa, men føler meg stort sett glad og rolig. Ja, jeg føler meg faktisk roligere enn normalt. Noen klager over irritabilitet, men jeg er mye mindre hissig enn ellers. Kan sitte stille i timesvis uten å bli rastløs. Det er jo ganske greit når man likevel ikke orker å gjøre noe. I starten av kuren var jeg både veldig sliten og rastløs. Det er en enerverende kombinasjon!

Jeg har snudd døgnet og sovner stort sett ikke før i firetiden på natten og deretter sover til jeg får mine tolv timers søvn.  Det blir litt av et skippertak å snu døgnet etter at kuren er over. Jeg fikk tillatelse av legen å ta sovetablett når jeg skal noe spesielt på dagtid. Jeg har tenkt å unne meg en Imovane i uken. Blir ikke avhenglig av det vel?

Nå skal jeg sette meg å se en film…natten er enda ung.

Litt tufs i dag

Tok sprøyte i går og er litt tufs i dag. Men  er ikke veldig ille. Småvondt i hodet, litt nedstemt og klarer ikke spise noe særlig. Blir overstimulert av TV-en. Jeg skulle lage Müsliblanding av masse frø, men brant den. Usikkert om den er spiselig. Alt blir bedre i morgen. Banna bein. Da skal jeg på loftet til Erling Kittelsen. Joine?

Jeg er glemsom

Da jeg var på sykehuset i går for å ta blodprøve, glemte jeg å hente sprøytene på apoteket. Derfor blir jeg en dag forsinket med sprøyten. Jeg som aller helst vil ta sprøyten på tirsdagen.

Jeg har det fremdeles bra. Selv om jeg er veldig sliten og trøtt. Kondis...hva er det? Men ingen smerter eller ubehag. Humøret er bra og jeg er stort sett glad. Da skal jeg ikke klage selv om jeg har lenge igjen (februar 2013)

Jeg har gått fra rosa til grønn sprøyte fordi jeg har gått ned i vekt. Jippi.

Like gla men håre fallera

Jeg har begynt å miste hår på nevnelige og unevnelige steder. Det eneste som vokser er øyevippene.

Jeg har stort sett glad og full av pågangsmot, men kreftene setter en grense. Jeg prøver å ikke kritisere meg selv for mye, men heller gi meg et klapp på skulderen for det jeg faktisk får til.

Jeg kan bruke denne kuren til å starte en nytt og sunnere liv. Nå skjønner jeg hvordan det er når helsa ikke er god. Ikke bare helsa skal jeg ta tak i, men også livet i sin alminnelighet. Jeg er en person med mange planer, men som sjelden fullfører noe som helst. Livet er fullt av løse tråder. Hvis jeg skal få gjort noe med det må jeg fly litt mindre på byen. Jeg er jo ikke akkurat en tenåring.

Life start at 50

Halvveis er storveis

Nå skal jeg til å sette sprøyte nummer 24 og det betyr at jeg er halvveis i behandlingen. Jeg synes dette går bra og håper jeg fortsetter å ha så lite bivirkninger som jeg har. Jeg er en skikkelig heldiggris.

Jeg skal sette litt mindre dose Interferon fordi jeg har gått ned i vekt og det er jo helt supert. Ned i vekt og lange øyevipper. Livet smiler ;-)