"what goes up must come down"

Tok en telefon til legen i dag, for jeg ble plutselig litt usikker på det med pillebruk og behandling. Hun sa det var greit å ta litt sovemedisin og beroligende når det trengtes, men at jeg burde være ytterst forsiktig med alkohol. Derfor har jeg bestemt meg for å være totalavholds fram til jeg har tatt virustesten om et halvt år. Jeg vil ikke risikere noe som jeg kan anklage meg selv for i ettertid.

Ja, ja. I morgen settes den siste sprøyten i magefettet (Ikke så galt at det er godt for noe…fettet har jeg hatt god bruk for dette året). Bjørnen skal være hjemme på onsdag kveld så da håper jeg at det er med å forhindre et nytt angstanfall. Jeg kan nok bli litt tullerusk av å være så mye alene som jeg er. Jeg er jo mye alene fordi jeg vil det og ikke orker så mye. Men en god dialog med Bjørnemannen er balsam for sjelen og kan motvirke vondter i sinnet.

Men i august er forhåpentligvis Viruskrigen over og da skal jeg til Berlin med en venninne. Mulig det da blir noen zwartsienbier på noen mørke mystiske pubber.
Men i skrivende stund er jeg sprudlende hjerteglad tenker hun mens hun nynner:
"what goes up must come down" Og så en real opptur til slutt selvsagt.