Nå er pepperkakedeigen kasta

Jeg orket aldri bake dem ut. Jeg har smugspist en del deig og den er nå blitt for tørr til å fryse ned å ha til neste år.

I dag skal Bjørnen lage fiskekaker…ikke akkurat yndlingsmaten når smaksansen er dårlig; men det er i alla fall slutt på kloakksmaken i munnen. Men jeg tror jeg gjør lurt i å ikke klage…selv har jeg knapt lagd en middag etter at kuren startet. Begynt å glemme hvilke kokeplater som funker og hvilke som ikke funker.

Tenk! Jeg har tatt 43 sprøyter og har bare fem igjen…jeg gjentar FEM. Det er helt utrolig. Jeg er en heldiggris som har sluppet å ha det så fælt.

Jeg driver og planlegger alt jeg skal gjøre når dette er over…noen ganger blir jeg sliten av det også, for det er nemlig ikke få planer jeg har. Men en ting jeg væffal bør gjøre er å trene meg opp. Jeg er sånn person som er veldig kritisk til helsestudio, men kanskje det ville være lurt å få et treningsopplegg? Jeg var flinkt til å bevege meg i starten av kuren, men de siste månedene har det blitt mest såffsitting. Hva skulle jeg gjort uten vår brand new hjørnesåffa. Den er farlig deilig å sitte i.

Det er stusselig med håret, men håpet derimot, er det ingenting i veien med. Jeg satser på å bli frisk. Men øyevippene er fremdeles superlaaange.

En stund uti kuren bestemte jeg meg for å ta vare på pillebrettene. Kanskje jeg skal lage et kunstverk av dem? Det irriterer meg at jeg ikke tenkte på det helt fra starten av.

I dag fikk jeg dagslys gjennom gluggene. Hurra! Gikk en liten runde rundt Kalvøya i dag. Pusta og pesa i minste motbakke, vidunderlig liten vintertur med Bjørnen, sola og meg.